Bechterevs/Ankyloserende spondylitt

Mobilitetsøvelse for hofter og rygg. 

Bechterevs sykdom, også kjent som ankyloserende spondylitt (AS) eller aksial spondyloartritt, er en kronisk revmatisk lidelse som hovedsakelig rammer ryggsøylen, men kan også påvirke andre deler av kroppen. Det er en betennelsessykdom som fører til stivhet, smerter og som med årene kan forårsake sammenvoksing av ryggvirvler. 

Hva er Bechterevs sykdom?

Bechterevs sykdom som fører til betennelse i ledd og områder hvor sener og leddbånd fester seg til ben (entese). Denne betennelsen rammer særlig bekkenledd (sakroiliakalledd) og ryggsøylen. Det kan etter hvert føre til sammenvoksing av ryggvirvlene, noe som vil begrense bevegeligheten i ryggen. Sykdommen kan også påvirke andre deler av kroppen, som hofter, skuldre, og i noen tilfeller øyne og hjerte.(1)

Symptomer og diagnose

De vanligste symptomene er ryggsmerter og stivhet som ofte er verre om morgenen eller etter hvile. Mange pasienter opplever bedring ved fysisk aktivitet. Tidlige symptomer kan være diffuse og inkludere tretthet, smerter i hofter eller skuldre, og ubehag i øynene (iritt eller uveitt).

Bechterevs sykdom diagnostiseres vanligvis gjennom en kombinasjon av pasientens symptomer, kliniske undersøkelser, blodprøver og bildediagnostikk som røntgen eller MR. MR kan være spesielt nyttig for å oppdage tidlige forandringer i leddene​

Årsaker og risikofaktorer

Årsaken til Bechterevs sykdom er ikke fullt forstått, men det antas at både genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle. Genet HLA-B27 er sterkt knyttet til sykdommen, og omtrent 90 % av personer med ankyloserende spondylitt bærer dette genet. Likevel er det ikke alle med HLA-B27 som utvikler sykdommen, noe som tyder på at andre faktorer også er involvert. Utløsende faktorer for sykdommen synes å være forandringer i mikrobiomet(mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater) f.eks. skadet tarmbarriere, hudbarriere eller infeksjon.(2)

Behandling

De siste årene har det vært betydelige fremskritt i behandling av aksial spondyloartritt. Behandlingen har som mål å redusere betennelse, lindre smerte og bevare bevegelighet.

1. Fysioterapi og mosjon: Regelmessig fysisk aktivitet er avgjørende for å opprettholde bevegelighet og redusere stivhet. Det anbefales å kombinere mobilitetsøvelser, styrketrening og økt puls.

2. Kiropraktikk: Det er flere studier som viser at behandling hos kiropraktor kan bidra til økt funksjon/bevegelighet hos pasienter med spondyloartritt. Det er fortsatt nødvendig med mer forskning og bedre forskning for å bekrefte dette, men de studiene som har blitt gjort har vist gode resultater. Behandling hos kiropraktor skal ikke være smertefullt og det er viktig at behandlingen tilpasses den graden av spondyloartritt som pasienten har. Hvis det er sammenvoksninger av virvler kan det være risiko med manipulasjonsbehandling og mobilisering kan være et bedre alternativ i de leddene som fortsatt har bevegelse. (3)(4)(5)
   Det er også viktig å påpeke at behandling ikke vil fjerne sykdommen, men det vil hjelpe på livskvalitet. 

3. Medisiner:

• NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler): Dette er førstevalgsbehandling for å redusere betennelse og smerte.

• Biologiske legemidler: For pasienter som ikke responderer tilstrekkelig på NSAIDs, har biologiske legemidler som TNF-hemmere (f.eks. infliksimab, adalimumab) vist seg å være effektive. Ny forskning indikerer også at IL-17-hemmere kan være et godt alternativ​.

• DMARDs (disease-modifying antirheumatic drugs): Tradisjonelle DMARDs er ofte mindre effektive for aksial spondyloartritt, men kan brukes ved hvis lledd utenfor ryggsøylen er påvirket.

4. Kirurgi: Selv om det er sjeldent, kan kirurgi være nødvendig i tilfeller der sykdommen fører til alvorlige deformiteter eller når ledd, som hofter, må skiftes ut.(6)

Livsstilsanbefalinger

Crossfit kan være en fin sport å teste hvis du har bechterevs, da det kombinerer styrketrening med trening med høy puls. 

• Røykeslutt: Røyking kan forverre sykdomsutviklingen og øke risikoen for lungekomplikasjoner.

• Sunt kosthold: Det finnes ingen spesifikke dietter som kan kurere sykdommen, men et balansert kosthold rikt på antiinflammatoriske matvarer kan være nyttig. Det finnes også en rekke betennelsesdempende dietter som det ikke er skadelig å prøve. 

• Regelmessig mosjon: Å holde seg aktiv er nøkkelen til å redusere stivhet og opprettholde livskvalitet. Det er anbefalt 30 minutter med økt puls hver dag + to styrkeøkter i uken.

Utsikter og fremtidig forskning

Bechterevs sykdom varierer fra person til person. Noen kan oppleve milde symptomer, mens andre kan utvikle alvorlig stivhet og begrenset bevegelighet. Fremtidig forskning fokuserer på å finne bedre biomarkører for tidlig diagnose, samt nye behandlingsalternativer som mer spesifikt retter seg mot de betente områdene i kroppen.

Regelmessige kontroller hos revmatolog kan være viktig for å overvåke sykdommen og justere behandlingen etter behov. Med riktig behandling og livsstilsendringer kan de fleste leve et normalt liv.