Vanlige yrkesskader

Yrker mest utsatt for rygg- og nakkesmerter

slissing av betong

Hvert år opplever rundt 1,2 millioner nordmenn rygg- og nakkesmerter. De fleste av disse er yrkesaktive, og over halvparten er kvinner. Mange lurer på om det finnes visse yrkesgrupper som er mer utsatt for slike plager enn andre. I denne artikkelen går vi gjennom forskjellige yrker som kan være mer utsatt for muskel-og skjelettplager.

Sammenhengen mellom jobb og smerter i rygg og nakke

Rygg- og nakkesmerter er den vanligste jobbrelaterte helseplagen. Omtrent 10 % av arbeidstakere opplever smerter i øvre del av ryggen, nakken eller skuldrene, mens 5 % har smerter i nedre del av ryggen som følge av jobben sin. Kvinner er overrepresentert når det gjelder jobbrelaterte muskel- og skjelettplager. Dette kan delvis forklares av at mange kvinner jobber i yrker som er fysisk krevende men hvor utdannelsen ikke stiller noen krav til fysisk helse, for eksempel i helse- og omsorgssektoren. Det er flere av de mannsdominerte yrkene hvor en del av utdannelsen er trening for å tåle jobben. Dette burde kanskje vært implementert i flere yrker, hvor tung belastning er en del av hverdagen? Sykepleiere og renholdere er blant yrkesgruppene som rapporterer flest tilfeller av rygg- og nakkesmerter.

Selv om det finnes enkelte yrker som er mer utsatt enn andre, er det ikke nødvendigvis yrket i seg selv som er problemet, men heller de spesifikke arbeidsoppgavene du utfører på jobben og hva kroppen din er trent til å tåle. Derfor er det viktig å se på hva slags bevegelser og stillinger som bidrar til plager, og hvordan disse belastningene kan reduseres.

Hva øker risikoen for smerter i rygg og nakke?

Det er flere typer belastninger som kan øke risikoen for rygg- og nakkesmerter, avhengig av hvilke arbeidsoppgaver du utfører. Her er en oversikt over noen av de vanligste årsakene, sammen med eksempler på yrker som ofte er utsatt:

1. Tunge løft (over 20 kg flere ganger om dagen)
   Tunge løft kan føre til overbelastning av musklene i rygg og nakke, spesielt hvis løftene gjøres i feil stilling eller ofte. Be om hjelp av en kollega for alle løft over 15 kg hvis det er mulig.
   Eksempler på yrker: Hjelpepleiere, bygningsarbeidere, barnehageansatte.

2. Arbeid i fremoverbøyd stilling uten støtte
   Når du står fremoverbøyd over lengre tid uten støtte, belaster du ryggmusklene mye i en statisk stilling. Det å bruke de samme musklene om og om igjen uten pause kan være tungt i lengen. Eksempelvis vil mange kjenne at det å stå i planke blir ganske tungt etter bare 1 minutt. Prøv å styrke disse musklene til å tåle lengre perioder i statiske stillinger eller prøv å bytte stilling oftere.
   Eksempler på yrker: Sykepleiere, vernepleiere, hjemmehjelpere.

3. Ubehagelige arbeidsstillinger
   Å jobbe i vanskelige eller uergonomiske stillinger, som å sitte på huk eller stå med bøyd rygg. Typisk hvis du jobber steder du ikke kan stå oppreist. Her vil kanskje mobilitetstrening hjelpe deg til å kunne bevege deg smidigere på jobb.
   Eksempler på yrker: Rørleggere, snekkere, elektrikere

4. Arbeid med armene hevet over hodet
   Å holde armene løftet i lange perioder, som for eksempel når man maler eller klipper hår, kan føre til spenninger i nakke og skuldre. Prøv å variere stilling ofte, bytt på å jobbe høyt og lavt. og gjenre tren styrke for å øke belastningsevnen til armene.
   Eksempler på yrker: Malere, frisører, elektrikere.

5. Vibrasjoner fra maskiner
   Bruk av maskiner som avgir vibrasjoner, som gravemaskiner eller industrimaskiner, kan øke risikoen for prolaps. Prøv å justere setet høyere slik at knærne peker nedover, da belaster du skivene i korsryggen mindre og det kan kanskje være med å forebygge. Prøv å rotere på de maskinene som vibrerer mest.
   Eksempler på yrker: Transportarbeidere, maskinoperatører.

6. Ekstrem kulde eller varme
   Å jobbe i kalde eller varme omgivelser kan gjøre at du spenner deg mer. Sørg for at du er kledd godt hvis du skal jobbe ute slik at du ikke føler du må løfte skuldrene for å holde varmen.
   Eksempler på yrker: Anleggsarbeidere, veiarbeidere.

7. Gjentakende bevegelser
   Gjentatte bevegelser over tid kan gi økt smerte i muskler og ledd, særlig hvis du ikke får nok pauser eller variasjon i bevegelsene. Prøv å endre stilling, bruk forskjellige verktøy og sørg for godt med restitusjon mellom arbeidsøktene.
   Eksempler på yrker: Førskolelærere, kokker, rørleggere.

8. Langvarig stående eller sittende arbeid
   Å stå eller sitte i samme stilling i lange perioder uten avbrekk kan føre til smerter i rygg og nakke. Dette skyldes nok i hovedsak innaktivitet. Prøv å endre sittestilling ofte, bruk hev/senk pult og gå en tur i lunsjen.
   Eksempler på yrker: Lærere, kontorarbeidere, forskere.

9. Presisjonsarbeid med små bevegelser
   Arbeid som krever svært nøyaktige og små bevegelser kan føre til belastningsplager i nakke, skuldre og armer. Prøv å trene hendene så de tåler mer motstand enn det jobben krever.
   Eksempler på yrker: Farmasøyter, kirurger, urmakere.

Hvordan redusere risikoen for rygg- og nakkesmerter?

Selv om mange yrker innebærer en viss grad av fysisk belastning, finnes det tiltak du kan ta for å redusere risikoen for smerter i rygg og nakke. Her er noen tips som kan hjelpe:

1. Ta pauser og beveg deg jevnlig
   Hvis du har en stillesittende jobb, er det viktig å ta jevnlige pauser for å strekke på kroppen og få blodomløpet i gang. Reis deg opp, gå litt rundt, og gjør enkle tøyningsøvelser i løpet av dagen.

2. Unngå unødvendige belastninger
   Prøv å tilrettelegge arbeidsplassen din for å minimere belastningen på kroppen. For eksempel kan du bruke hjelpemidler for å redusere tunge løft, eller justere stolen og skjermen på kontoret for bedre ergonomi. Bruk hjelpemidler der det er tiltenkt og be om hjelp ved tunge løft.

3. Fysisk aktivitet utenom arbeidstiden
   Regelmessig trening kan styrke muskulaturen, spesielt de musklene som blir belastet på jobb. Trening kan også bidra til å motvirke uheldige belastninger fra arbeidsdagen. Tenk på å trene opp de muskelgruppene du ikke bruker så mye i jobben, eller de som trenger å bli sterkere for å tåle belastningen.

4. Varier arbeidsstillingene dine
   Unngå å bli stående eller sittende i samme stilling i lange perioder. Prøv å variere stillingene dine i løpet av arbeidsdagen, og gjør små justeringer når du kan.

5. Sørg for god hvile og restitusjon
   Kroppen trenger hvile for å restituere seg etter en dag med fysisk belastning. Sørg for å få nok søvn, og ha et sunt og balansert kosthold som gir kroppen den næringen den trenger.

Ved å være oppmerksom på kroppens signaler og gjøre små justeringer i arbeidsvanene dine, kan du redusere risikoen for muskel- og skjelettplager, og dermed få en mer komfortabel og smertefri hverdag.